Familien Laksov/Scheer under krigen
Da krigen kom til Norge i april 1940, var enken Sara Scheer og barna Amalie, Benjamin og Leonard i Oslo. Esther og Lilly flyttet også til Oslo sommeren samme år. Dermed var kun Carl og Harry igjen i Bergen. De fortsatte å drive Grand Magasin som vanlig, med Carl som disponent, og måtte tilpasse seg de samme vanskelige vilkårene som andre forretningsdrivende under okkupasjonen. Det ble ikke innført særbestemmelser mot jødiske forretningsdrivende i Norge i løpet av de to første okkupasjonsårene. Carl hadde på den tid forlovet seg med svogeren Håkons søster Mirjam Laks. Bryllupet skulle finne sted ved utgangen av 1941, men måtte av ukjent grunn utsettes. Året før hadde Amalie født morens første barnebarn. Han fikk navnet Dan.
I januar 1942 kunngjorde så godt som alle landets aviser at personer med tre jødiske besteforeldre måtte registrere seg som jøder. I tillegg ble de pålagt å fylle ut et fire sider langt spørreskjema med alle slags spørsmål om bakgrunn, familie, yrke, økonomi, osv. Både Sara Scheer og alle hennes sju barn, samt svigersønn, registrerte seg.
24. oktober 1942 var norske aviser dominert av meldingen om at jøder hadde skutt og myrdet en statspolitibetjent på et tog i Østfold. Usikkerheten som fulgte var trolig årsaken til at Leonard og Benjamin Scheer samme dag ved hjelp av en venninne gikk i dekning på et avsidesliggende sted i Buskerud. Trolig skulle både Håkon Laksov og Carl Scheer også bli med, men Håkon nektet å forlate sine forpliktelser som sekretær ved Det mosaiske trossamfunn i Oslo. I tillegg var han den eneste av dem som hadde kone og barn å tenke på.
Episoden i Østfold var mest sannsynlig påskuddet som trengtes for å sette i gang aksjonen mot mannlige jøder i Sør-Norge bare to dager senere, 26. oktober. På denne dagen ble de fleste mannlige jøder over 15 år arrestert, inkludert Håkon Laksov i Oslo og Harry Scheer i Bergen. Politiet oppsøkte Sara Scheers hjem, og trolig av frykt for represalier mot familien meldte Benjamin og Leonard seg for politiet 10. november. Carl ble innskrevet på Rikshospitalet 26. oktober med magesmerter. Mye tyder på at han gjorde dette for å gå i dekning. 18. november står det i legejournalen ”blev avhentet”. På denne dagen gikk det norske Statspolitiet til aksjon mot sykehusene i hovedstaden, og Carl ble sendt til Bredtvedt fengsel og gjenforent med brødrene Leonard og Benjamin. Harry ble sendt fra Bergen til Berg interneringsleir ved Tønsberg, samme sted som svogeren Håkon Laksov.
Den 26. november ble Carl, Benjamin, Harry, Leonard og Håkon samme med over 500 andre jøder deportert med fangeskipet ”Donau”. Samtlige kom til Auschwitz, og innen sommeren 1943 var alle fem blitt myrdet.
Brødrene Scheer fikk aldri vite hva som hadde skjedd med søstrene, moren og nevøen. Aksjonen mot kvinner og barn i Oslo var på kort varsel blitt utsatt én dag, fra 25. til 26. november. På den måten ble trolig nesten alle jøder i Oslo varslet i løpet av natten til 26. november – i motsetning til jødene blant annet i Bergen hvor aksjonen ble gjennomført som planlagt 25. november. Men langt fra alle fulgte oppfordringen om å gå i dekning. Sara Scheer var innlagt på sykehus, sterkt preget av omstendighetene rundt arrestasjonen av sønnene og svigersønnen. Hun ble smuglet ut derfra til Sverige. Det samme ble døtrene Lilly og Esther samt Håkons foreldre og søsken.
Tidlig på morgenen 26. november fikk Amalie beskjed fra en fremmed mann på døren om at hun måtte ta med Dan og forsvinne øyeblikkelig fra leiligheten på Majorstuen. Noen skulle komme og hente henne og sønnen. Hun tok med seg sønnen til naboens leilighet. Ikke lenge etter kom Statspolitiet – uten å finne noen. Amalie og Dan kom seg i dekning. Etter å ha oppholdt seg på sju ulike steder krysset de omsider grensen til Sverige tidlig i desember. Der ble de etter hvert gjenforent med Sara, Lilly og Esther.
Det gikk selvsagt hardt innpå moren at alle hennes fire sønner var blitt drept. Sara døde bare halvannet år etter krigens slutt, i november 1946. Esther traff Sam Altermann i Sverige, som selv var jødisk flyktning fra Danmark, og de giftet seg i Oslo sommeren 1946, slik at moren kunne være til stede. Esther bosatte seg med mann og to barn i København. Hun døde tidlig i 1990-årene. Lilly drev forretning i Oslo. Hun døde i 1980. Amalie gjenopprettet en mindre utgave av Grand Magasin i Bergen som var blitt konfiskert av NS-myndighetene etter arrestasjonene høsten 1942. Denne drev hun frem til 1983. Amalie døde i Bergen i 2008, i en alder av 97 år.
Amalies sønn, Dan, utdannet seg til matematiker ved universitetet i Bergen, og ble senere professor ved KTH i Stockholm. Dan døde i Stockholm 25. oktober 2013 i en alder av 72 år.
Kilde: tekst og bilder bygger på boken Sebak, Per Kristian, «’vi blir neppe nogensinne mange her’ – jøder i Bergen 1851-1945». For mer informasjon om boken, klikk her.